Edelkrepsen har hovedutbredelse i Østfold, Akershus, Buskerud
og deler av Vestfold, Oppland og Hedemark.
Den finnes også spredt i vann og vassdrag opp til Trønderlag.
Edelkrepsen er svartgrønn og blir ca 15 cm lang.
Den kan bli kjønnsmoden når den er 2-3 år gammel, men her i landet blir den
ikke kjønnsmoden før den er 6-7 år gammel (6-9cm).
Edelkrepsen parrer seg i september-oktober, og gyter 1-6 uker senere.
Rogna fester seg til haleføttene og klekkes i juni-juli.
Avhengig av størrelse har krepsen 50-400 rogn.
Yngelen er ca 9 mm når den klekkes og den klamrer seg til undersiden
av morens bakkropp. Den er avhengig av mora fram til andre skallskifte.
Første høsten er krepseyngelen 1,5-2,5 cm (0,1-0,3 g) og har gjennomført 4-5 skallskifter.
Andre året skifter krepsen skall 2-4 ganger, og oppnår en størrelse på 2,5-4,5 cm (1-2 gram).
En stor kreps skifter skall 1-2 ganger i året.
Krepsen holder ikke minstemål på 9,5 cm målt fra tuppen av pannehornet
og til bakre kant av halen før den er 5-9 år gammel.
Det er viktig at minstemålet overholdes, da krepsen trenger 6-7 år for å bli
kjønnsmoden og den har da ennå ikke nådd minstemålet.
Den kan bli 20 år gammel og er fredet i sommerhalvåret.
Edelkrepsen trives ekstra godt i grundt og rennende vann, men kan fanges ned til 20-30 meters dyp.
Den varierte føden består av snegler, insekter, vannplanter og dødt organisk materiale.
Krepsen er følsom overfor forurensing og inngrep i vassdraget slik som
vassdragsregulering, opprensking, mudring sprøytemidler etc.
Høye partikkelkonsentrasjoner i vannet virker stressende på krepsen.
Virkningen av dårlig vannkvalitet blir forsterket dersom
oksygenkonsentrasjonen er lav. Kravet til oksygeninnhold er som for Laksefisk.
6-7 mg o₂ /l er tilfredsstillende, og 5 o₂ /l er grensen for hva som er akseptabelt.